The China Study – verdens største undersøkelse om ernæring

August 22nd, 2012 | Posted by Marcel in Artikkel | kosthold | Polaritetsterapi

Det er for tiden stor interesse rundt ernæring og det er store debatter rundt hva som er bra for oss å spise. Vi har i løpet av de senere år blitt presentert for en rekke dietter som mener å gi oss nøkkelen til et sunnhet og helse. I det siste er det lavkarbo- og steinalderdietten som har vært mest i vinden. Samtidig som vi blir presentert for disse til dels ekstreme diettene har det vært gjort svært solid forskning på hvordan ernæring påvirker vår helse. Dette er en artikkel skrevet på bakgrunn av boken ”The China Study”.

Om studien

The China Study[1][2][3] er den største ernæringsundersøkelsen som noensinne er blitt gjennomført. Det er en omfattende studie som tar for seg ernærings- og livsstilsfaktorer knyttet til sykdomsfremkalling i 170 landsbyer i Kina. Studien ble ledet av Dr. Colin Campbell, PhD og Dr. Junshi Chen.

 Det hele startet på begynnelsen av 1970 tallet da Chou Enlai, minister i Kina, var døende av kreft. Han fikk startet en nasjonal undersøkelse for å få informasjon om en sykdom som var lite forstått. Denne undersøkelsen ble til en gigantisk kartlegging av dødstall for tolv forskjellige typer kreft i mer enn 2.400 kinesiske fylker og blant 880 millioner av innbyggerne. 650.000 mennesker arbeidet med å samle inn data for å få til denne kartleggingen. Resultatet gav geografiske kart som viste hvor de ulike kreftartene var vanlige, hvor de nærmest ikke fantes samt andre dødsårsaker.

Det ble tydelig at kreft i Kina var sterkt geografisk betinget. Det spesielle med denne kartleggingen i forhold til andre liknende undersøkelser, var at den geografiske forskjellen i kreftforekomst var mye større i Kina, og de forekom i et land der 87 % av befolkningen er av samme etniske avstamming (Han-folket).  I noen fylker var forekomsten av enkelte kreftarter mer enn 100 ganger større enn i andre fylker. Til sammenligning ser man i USA bare forskjeller på mellom 2-3 ganger fra en side av landet til det andre. Denne variasjonen er viktig for å kunne spore hva dette kommer av, noe som ville blitt mye mindre sikkert dersom forskjellene var små. De rurale og semi-rurale områdene som ble undersøkt i The China Study hadde også liten mobilitet. De som ble undersøkt levde hele sitt liv i samme region.

Det store spørsmålet ble hvorfor variasjonen mellom fylkene var så enorm da den genetiske bakgrunnen var nærmest lik for alle? Er kreft i større grad avhengig av miljø og livsstilsfaktorer enn genetisk disposisjon? Og hvilke av disse faktorene er det som fører til utvikling av kreft?

Det var disse spørsmålene Dr. Campbell og de andre forskerne ønsket å finne svar på da de startet sin undersøkelse på begynnelsen av 1980-tallet. Undersøkelsen ble utført ved å innhente data på 367 variabler og sammenligne hver av disse variablene med hverandre. I 65 fylker i det rurale og semi-rurale Kina ble 6.500 voksnes matvaner og livsstil kartlagt gjennom blodprøver, spørreundersøkelser og gjennom tre dager ble alt de spiste målt og det ble tatt prøver av maten de spiste. Resultatet var mer enn 8.000 statistisk signifikante sammenhenger mellom livsstil, diett og sykdomsvariabler. Det var en unik og svært omfattende studie med meget høy kvalitet og ble i New York Times omtalt som ”The Grand Prix of Epidemiology”.

Selv om matvanene i Kina er ganske ulike fra våre matvaner i Vesten er det likevel så store variasjoner at det gir et godt grunnlag for å kunne hente ut signifikante sammenhenger mellom kosthold, livsstil og helse.

Det er interessant å merke seg at denne studien sammenligner helsekonsekvensene av en diett rik på plantebasert mat med en diett svært rik på plantebasert mat. Dette i motsetning til de fleste andre kostholdsundersøkelser foretatt i Vesten hvor man stort sett sammenligner en diett rik på animalskbasert mat med en svært rik animalskbasert diett. Forskjellen mellom kostholdet i det rurale Kina og vestlig kosthold og de påfølgende helsekonsekvensene er enorm. Dette er sammen med den interne variasjonen mellom de kinesiske fylkene noe av det mest slående ved denne studien.

Da forskerne begynte å sammenligne dataene fra studien, så de at enkelte sykdommer grupperte seg sammen med andre sykdommer, og to klare grupperinger ble tydelige. Man kunne plassere sykdommene i to grupper som relaterte seg til områdets økonomiske tilstand. En gruppe sykdommer kan vi kalle velstandssykdommer og den andre kan kalles fattigdomssykdommer:

Velstandssykdommer(ernæringsmessig ekstravaganse): Kreft (tykktarm, lunge, bryst, leukemi, mage, lever, hjerne), diabetes, hjerte- og karsykdommer
Fattigdomssykdommer(Ernæringsmessig utilstrekkelighet og dårlig hygiene): Lungebetennelse, magesår, fordøyelsessykdommer, tuberkulose, parasitter, metabolske- og kjertelsykdommer (ikke diabetes), svangerskapsproblemer og mange andre.

 

Slike sammenhenger er blitt kartlagt mange ganger. Det som skiller The China Study fra andre liknende studier er det enorme datagrunnlaget for dødsårsaker fordelt på ulike sykdommer og den rike variasjonen i ernæring. Som forventet så man at de ulike sykdommene grupperte seg geografisk, og man kan følgelig anta at de har samme opprinnelse da det genetiske opphavet var så homogent.

Det store spørsmålet forskerne stilte seg i The China Study var hvorvidt man kan finne årsaken til de ulike sykdommene i maten som ble spist i de ulike områdene? Funnene var overraskende og entydige.

Kolesterolmengde i blodet og sykdom:
Sammenhengen mellom forekomsten av velstandssykdommene og sykdoms- og livsstils variabler ble sammenlignet i det store datagrunnlaget. Den store overraskelsen var at en av de tydeligste markørene for de vestlige sykdommene var kolesterolnivået i blodet.

Det er to kategorier av kolesterol. Kolesterolet i kosten vår og i blodet vårt. Kolesterol finnes naturlig i kosten vår, på samme måte som vi har proteiner, sukker, vitaminer og mineraler. Denne typen kolesterol finner vi dog kun i animalsk mat. Hvor mye kolesterol du spiser vil ikke direkte vises på en blodprøve. Når man ser på blodprøver, er det nivået av kolesterol i blodet som dannes i leveren. Kolesterolet dannes gjennom en serie komplekse reaksjoner mellom hundrevis av kjemikalier i kroppen og en mengde næringsstoffer.

Det The China Study så overraskende viste var at det gjennomsnittlige kolesterolnivået i Kina var langt lavere enn i Vesten, og at det var en direkte sammenheng mellom de fylkene der de hadde høyere kolesterolnivåer i blodet og forekomst av de vestlige sykdommene (99,9+% statistisk signifikans!)

Mens gjennomsnittlig kolesterolnivå i Kina lå på 127 mg/dL, lå et typisk amerikansk nivå på hele 215mg/dL. Noen av områdene i Kina var helt nede i verdier på 94mg/dL. I USA, hvor et normalt kolesterolnivå ligger på mellom 170-290mg/dL, ble det spekulert i at nivåer under 150mg/dL kunne være helsefarlig, noe som skulle tilsi at 85 % av den kinesiske befolkningen i rurale strøk var i faresonen. Det studiet viser er at lavere kolesterolnivå kan sees i direkte sammenheng med lavere forekomst av hjerte- og karsykdommer, kreft og andre vestlige sykdommer. Denne sammenhengen kunne ingen ha forutsett før denne undersøkelsen. Når kolesterolnivået sank fra 170 til 90mg/dL, gikk også forekomsten av kreft (lever, tykktarm, rektum, lunge, bryst, leukemi, hjerne, mage, hals) drastisk ned. Dette er en temmelig lang liste. Vi kjenner fra før til at man skal passe på kolesterolet i forhold til hjerte- og karsykdommer. Men at dette også kan føre til kreft er ikke påvist tidligere.

I Kina var det gjennomsnittlige nivået av kolesterol mye lavere enn i Vesten. Forekomsten av disse vestlige sykdommene var også dertil lavere. Når man ser denne sammenhengen mellom kolesterol og sykdom i Kina, kan man lett tenke seg frem til at disse sykdommen er mer fremtredende i Vesten, og det er de. I USA var dødeligheten fra hjerte og karsykdommer sytten ganger høyere blant amerikanske menn enn kineserne, mens dødeligheten fra brystkreft var hele fem ganger høyere i USA enn i Kina på samme tid som The China Study ble gjennomført.

Andre kjente amerikanske forskere og leger[4] som jobbet med hjerte- og karsykdommer kunne senere bekrefte at de aldri hadde hatt dødsfall som følge av hjerte- og karsykdommer der kolesterolnivået i blodet lå under 150mg/dL.

Sammenhengen mellom kolesterol og risiko for en rekke sykdommer var dermed påvist. Så hvordan påvirker kostholdet vårt kolesterolnivået? Kort fortalt er det inntaket av animalsk føde og mettet fett som øker kolesterolnivået i blodet, mens nærmest all plantebasert føde senker kolesterolet. Flere studier på både mennesker og dyr har vist at å innta animalsk føde hever kolesterolnivået. Det mettede fettet er som nevnt også med på å øke kolesterolet, men ikke i like stor grad som de animalske proteinene.

Fett og kreft
Fett, hvilke fettyper man skal ha og hvilke man skal unngå, er omdiskutert. De fleste vurderingene er gjort på grunnlag av å isolere ett fettstoff og forske på virkningen av dette, mens de virkelig interessante resultatene viser seg når vi ser på hvordan nettverket av kjemikalier fungerer i samspill.

I Norge får vi i gjennomsnitt 35-40 % av vårt daglige kaloriinntak fra fett. Med få unntak inneholder animalsk føde langt mer fett enn vegetabilsk føde. Sammenhengen mellom øket fettinntak og animalsk kosthold er over 90 %, og vi kan dermed se fettinntaket i direkte sammenheng med andelen animalske proteiner vi har i kostholdet vårt. Det er en nærmest lineær sammenheng.

På grafen under se vi denne sammenhengen fra en undersøkelse[5] som ble fortetatt av Ken Carrol, professor ved University of Western Ohio, som viser hvordan inntak av animalsk fett og brystkreft henger sammen.

Inntak av animalske fettstoffer og forekomst av brystkreft

I Kina var andelen fett i kostholdet langt lavere enn i Norge, med gjennomsnittlig fettinnhold på bare 14,5 % av kaloriinntaket. Fettinnholdet i det kinesiske kostholdet hang direkte sammen med andelen animalsk føde (70-84 % sammenheng). Dette er viktig da det viser at det ikke bare er snakk om fettinnholdet, men om andelen animalsk føde i kosten. Sammenhengen mellom brystkreft og inntaket av fett kan sees like mye som sammenhengen mellom brystkreft og inntak av animalsk føde.

Med et så lavt fettinnhold som de har i Kina, skulle man tro at man ikke så noen negativ effekt av dette. I Vesten ser vi på et fettinntak på under 30 % som et lavfett kosthold og har antatt at en videre reduksjon i inntaket av fett ikke vil ha noen helseeffekt. Men tallene fra The China Study viste at når fettinntaket synker ytterligere, går også antallet tilfeller av brystkreft ned.

Viktigheten av fiber
Fiber i kostholdet vårt får vi utelukkende fra vegetabilsk føde. Det er dette materialet som gir celleveggene i grønnsaker sin spenst og kommer i tusenvis av forskjellige kjemiske sammensetninger som komplekse karbohydrater. Vi fordøyer så å si ikke fiber, men de er med å drøye og fordele næringsinnholdet i maten og de gir metthetsfølelse. De trekker væske inn i fordøyelsessystemet som hjelper til å bevege maten gjennom tarmene, de børster tarmveggene og trekker til seg skadelige kjemikalier. Mangel på kostfiber kan føre til en rekke forstoppelsesbaserte sykdommer som tarmkreft, divertikkeler, hemorroider og åreknuter.

Inntaket av fiber i Kina viste seg å være ca. tre ganger så høyt som i USA. Det har vært mistanke om at for høyt inntak av fiber vil kunne trekke jern ut av kroppen. Dette viste seg å ikke stemme. Sammen med det høye fiberinntaket i Kina var også nivået av jern høyt. Studien viste tvert imot at hemoglobinnivået økte ved øket inntak av fiber, og at det kinesiske kostholdet, basert i hovedsak på vegetabilsk føde, hadde et høyere jerninnhold (34 mg/dag) enn det vestlige (18 mg/ dag).

Antioksidanter, våre fargerike venner
Noe som kjennetegner frukt og grønnsaker er alle fargene. De herlige fargene er ikke bare appetittlige, men kommer av innholdet av antioksidanter. Levende planter illustrerer naturens skjønnhet både i fargeprakt og kjemi. Plantene omformer solenergien til liv gjennom fotosyntesen. Først blir sollyset omformet til enkle sukkerarter, så til mer komplekse karbohydrater, fett og proteiner. Alt dette skjer gjennom solens bombardement av fotoner som får elektronene til å bytte plass mellom molekylene i plantene. Litt som en atomreaktor – her må planten passe godt på prosessene for å ikke skape frie radikaler – elektroner på avveie. De setter opp skjold av antioksidanter som tar til seg de frie radikalene slik at de ikke får gjort noen skade. Fargene kommer naturlig da de kjemiske egenskapene til antioksidantene også skaper synlige farger.

Det som gjør denne prosessen så interessant for oss dyr og mennesker er at vi hele tiden skaper frie radikaler. Etter hvert som vi lever i mer og mer forurensede omgivelser og stress skaper vi mer og mer av dem. Disse frie radikalene skader vevet vårt, det gjør bindevevet stivt og nedsetter dets elastisitet og funksjon. Det ligner på mange måter på den naturlige aldringsprosessen, og de frie radikalene kan virkelig sette fart på denne prosessen.

Problemet er at vi ikke klarer å lage antioksidanter selv. Heldigvis har naturens spiskammers utstyrt sitt fargerike matfat av grønnsaker og frukt med nok antioksidanter til å unngå skader fra frie radikaler.

The China Study ble inntaket av antioksidanter lest ut i fra mengden C–vitamin og beta-karotener hos de kinesiske familiene. Igjen var det en klar sammenheng mellom forekomsten av flere kreftarter og antioksidanter.

Kan vi da bare spise tilskudd av C vitamin og beta-karoten og andre antioksidanter og få de samme fordelene? Slik er det dessverre ikke. Vi er avhengig av naturlig vegetabilsk føde da det er komplekse prosesser og samspillet mellom alle ingrediensene i maten som gjør at vi kan ta til oss og nyttiggjøre oss disse næringsstoffene.

Lavkarbodietter – Hva er så fælt med disse karbohydratene?
Lavkarbodietter har fått stor tilslutning og popularitet i de senere år. Dietter hvor man i forskjellig grad kan spise så mye proteiner, kjøtt og fett man vil så lenge man holder deg unna de ”fete” karbohydratene. Når vi sammenligner en slik diett med funnene gjort i The China Study kan det se ut til å kunne bli en enorm trussel mot vår helse. En slik diett øker både fettinntak og ikke minst inntaket av animalske proteiner dramatisk, noe som kan sees i direkte sammenheng med kreft, hjerte- og karsykdommer og andre vestlige lidelser.

Hvorfor er disse diettene da så populære? Fordi folk går ned i vekt, i alle fall midlertidig.

Hva er så fælt med disse karbohydratene?
99% av karbohydratene vi får i oss kommer fra frukt, grønnsaker og korn. Når vi spiser disse i sin opprinnelige uraffinerte form består de i hovedsak av komplekse karbohydrater og fiber som brytes kontrollert ned gjennom fordøyelsen, og gir en jevn tilførsel av energi til kroppen.

I motsetning til de helsebringende komplekse karbohydratene har vi de raffinerte enkle karbohydratene som vi finner i lyst brød og annen finbakst, pasta, snacks som kjeks og potetchips, søtsaker og brus. Disse blir raskt brutt ned til blodsukker (glukose) som gir store variasjoner i blodsukkeret og lett blir omdannet til fett som lagres i kroppen. Det er denne gruppen karbohydrater som har gitt karbohydratene et så dårlig rykte og det er de enkle karbohydratene vårt moderne kosthold ofte består av. Her ligger også gevinsten i lavkarbodietter; ved at man unngår disse nærmest sykdomsfremkallende karbohydratene.

Hvordan påvirker det vi spiser kroppsvekten vår?
The China Study viste overraskende sammenhenger også her. For å gjøre en sammenligning mellom kaloriinntaket til kineserne og oss i Vesten, måtte dr. Campbell og hans team dele kineserne inn i fem kategorier da de i hovedsak var langt mer fysisk aktive enn den gjengse amerikaner.  Av de fem kategoriene ble den minst fysisk aktive gruppen valgt. Her viste det seg at selv den minst aktive gruppen av kineserne spiste 30 % mer kalorier enn en amerikaner, mens kroppsvekten var 20 % lavere!

Hvordan kan dette stemme? Selv den minst aktive gruppen kinesere er nok noe mer aktiv enn den gjennomsnittlige amerikaner, men dette kan ikke forklare den store forskjellen. Det studien viser er at en diett basert på høyt fett- og proteininnhold gjør at kroppen lagrer mer av maten som fett i stedet for å omforme den til varme og økte metabolske prosesser. Mens et kosthold med lavt fett- og proteinnivå, altså rikt på karbohydrater, gjør at kroppen forbrenner kaloriene raskere og ikke omdanner overskuddskalorier til kroppsfett i like stor grad.

Vi kan med andre ord regulere og normalisere kroppsvekten vår på en naturlig og trygg måte gjennom å endre kosthold, uten å senke inntaket av kalorier og samtidig minske muligheten for en rekke av våre vestlige livsstilssykdommer!

Men hva med den ønskede økning av muskler og høyde som vi ofte søker etter? Å øke muskelmasse og bli høyere og sterkere, avhenger ikke det av et høyt inntak av animalske proteiner? The China Study viste igjen en interessant sammenheng. Vekt og høyde ble målt og man så at forholdet mellom inntaket av vegetabilske proteiner hadde direkte sammenheng med vekt og høyde, på lik linje med de animalske, men hadde ingen av de skadelige virkningene kostholdet basert på animalsk føde har.

Hvorfor ser vi da at menneskene i de fleste fattige land, hvor de i hovedsak spiser vegetabilsk føde er tynnere og mindre enn oss i Vesten? Dette er fordi disse landene gjerne mangler et variert kosthold, har for lite og for dårlig kvalitet på maten, dårlig helsesystem og høy barnesykdomsrate.

The China Study så de at områdene hvor det var lav høyde og vekt var preget av fattigdom og høy dødelighet av tuberkulose, parasitter, lungebetennelse, og fordøyelsessykdommer.

 Konklusjon:
Så hva er oddsene for at så mange direkte sammenhenger mellom kosthold og helse som favoriserer et plantebasert næringsinntak er tilfeldig? Det er svært usannsynlig. The China Study har vist dette med så entydige målinger, gjennomført i så stor skala, med svært strenge kvalitetsnormer og så høy statistisk signifikans at det ikke er rom for tvil.

Svaret er entydig: Et plantebasert kosthold vil ikke bare senke sannsynligheten for å utvikle en av våre mange vestlige livsstilssykdommer dramatisk, det vil også normalisere kroppsvekten og kan antagelig også reversere mange av våre sykdomstilstander.

 Artikkelen er skrevet av Marcel Bjerknes, Polaritetsterapeut


[1] Mer informasjon om studien fra The China-Cornell-Oxford Project: http://web.archive.org/web/20090223222003/http://www.nutrition.cornell.edu/ChinaProject/#1983

[2] Wikipedia om The China Study: http://en.wikipedia.org/wiki/The_China_Study_(book)

[3] Offisiell nettside for boken og studiet: http://thechinastudy.com

[4] Bill Castelli (Leder for Framingham Hearth study ved NIH), Bill Roberts (redaktør for Cardiology), Caldwell Esselstyn Jr. (kjent hjertekirurg ved Cleveland Clinic)

[5] Carroll KK, Braden LM, Bell JA, et al. “Fat and Cancer.” Cancer Inst 40 (1986) 1818-1825

You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 You can leave a response, or trackback.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>

Improve Your Life, Go The myEASY Way™